Månedlig arkiv: juni 2011

Ja, skipperinnen tørker fortsatt tårer etter en følelsesfylt dag! Stort å komme hjem, stort å tenke på hva vi egentlig har fullført! Etter noen herlige dager på Käringön vinket vi farvel til Cile, Stefan, Mona og Janne før vi satte kursen videre nordover. Hadde en fantastisk seilas til Resö, som ligger syd for Koster og er der vårt mannskap Anders har sommersted. Så vi benyttet anledningen til å hilse på hans familie der, utrolig hyggelig å hilse på hans mamma Anna og Pappa Jan, vi lånte jo tross alt sønnen deres over Atlanterhavet! Etter og hatt Anders om bord fra april til juni blir man jo godt kjent, og foreldrene tok oss så åpent i mot. De kom om bord sammen med Anders sin bror med kjæreste på kvelden og vi ble invitert på frokost i ”hytta” før vi seilte videre mot Norge på mandag. Herlig landsted, sjarme, varme og vi har hørt mange historier derfra så det var utrolig hyggelig. De vinket oss ut av havnen, da hadde for øvrig Leahnis fått fin stas på, med alle flagg fra alle land vi har vært i og vi fikk noen lange blikk på turen. Litt kjedelig tur oppover da det var overskyet og en del regn, men vi fikk seilt det meste av turen. Så inviterer skipperinnen sin sjef oss til Hurum, og for nøyaktig 1 år siden fulgte hele denne herlige avdelingen i Fokus Bank oss ut fjorden i to tre båter, nå sto i på brygga med champisen klar! Bedre kollegaer finnes ikke, så det blir faktisk ikke så verst å komme tilbake på jobb! Så det ble en litt sen kveld på Hurum, på hytta til sjefen. (Fikk ingen bilder herfra, var litt fortumlet.. Så har noen andre tatt noen bilder så send!!) Så tirsdag, den STORE dagen da vi har bryllupsdag og skal komme hjem til Drøbak er kommet. Da vi våkner på Hurum blir lysten på norsk mat, altså svart pølse til skipper og Norwegia til skipperinnen, blir så stor at vi kaster loss mot Son. Så vi blir liggende dagen der.. Vi hadde lovet å komme kl 17 til Drøbak, og noe tidligere fikk vi beskjed om at vi bare kunne glemme!! Så vi latet oss i Son, kl 15 satte vi kurs mot Drøbak. Perfekt seilvind, og Leahnis for av sted! Ankomst kl 16!!?? Nope, bare å rulle inn, så vi ble liggende å duppe utenfor Skiphelle.. Ikke det værste stedet, med tanke på at det i dag er 3 år siden vi holdt våres bryllup der. Når tiden var inne satte vi seil igjen, og gjett hva?? Vinden var vekk!! Men, vi fikk litt fart og kom oss litt over kl 17 inn mot Husvikholmen Marina. Vi trodde foreldrene våre skulle stå der og kanskje en venn eller to… Det var jo en hel flokk!!! Og flere og flere kom strømmende etter hvert! Flagg, fløyter, faner og mange herlige mennesker møtte oss!! For ikke å glemme DENNIS, vår kjære og gode hund som vi har savnet så mye! Perfekt og utrolig uventet!! Kaker, kringler, jordbær, og ikke minst CHAMPIS!! For en fantastisk gjeng og takk for en herlig avslutning på ett helt rått år!!! FANTASTISK!!! Takk til alle som har fulgt oss på bloggen, det har vært mange!! Selv med skipperinnens mange skrivefeil/ tastefeil og følelsesutbrudd har vi hatt gjevnt i underkant av 200 leser pr dag, som vel må sies å være utrolig bra!!! Kalle fra Nøtterøy: Riktig god ferie, synd vi ikke fikk tid til Nøtterøy og håper din drøm om familien på langtur går i oppfyllelse! Dette kan ANBEFALES!!!! Over og ut fra Leahnis, som er trygt hjemme i Drøbak etter fantastiske eventyr!

Før vi forlot Grenå måtte vi en tur i Kattegat senteret igjen. Var også innom for et år siden, og Leah syns det var så stas så det ble en tur til. Denne gangen fikk vi med oss mating av haiene, noe som var utrolig spennende. Leah fikk igjen tatt på babyhaiene i bassenget og hun fikk utfordret seg på sluser. Ja, utendørs har de et vann lekeapparat der ungene (og en del lekelystene voksene) kan skru og styre vann, teste krefter i vann osv. Leah var meget interessert i hvordan slusene fungerte, for vi har jo kjørt noen sluser på turen. Pappan viste og forklarte, og hun fulgte spent med. Dagen etter seilte vi mot Læsø, mellom 15-20 knops vind og Leahnis hadde virkelig stått opp med rette bein! Skipperen også, for vi for av sted de første timene i 9,5 knop! Utrolig artig seilas med vinden på 120 grader, stabil vind og ingen bølger. Nice! Men, mot slutten ble vinden for svak og for platt, så farten sank ned til 6,5 og det følget som at vi sto stille.. he he Men, vi kom frem på under 8 timer på 63 nm! Vi ble på Læsø en natt før vi satte kursen mot Sverige. Til sammenlikning med seilasen dagen før, ble dette en heller laber tur. Det var lite vind, helt platt, måtte kjøre for motor, det regnet og tordnet. Planen var Hermanö, men da vi kom innaskjærs innså vi at vi faktisk ikke hadde papirkart over Sverige, gikk vi heller inn til Käringön der vi visste at det fantes butikk. Dette var ikke noe dumt valg. Verken skipper eller fru har tidligere vært på Käringön, et utrolig hyggelig og idyllisk sted. Snakk om svensk skjærgårdsidyll! Små hus, trange gater, ingen biler og blomstrende stier. Ja, skipperinnen var ganske kjapp inn til fiskehandleren og fikk ferske reker. Nam nam, det var lenge siden jeg har spist reker på dette viset og med måkeskrik, sol, skjærgården var idyllen komplett! Så vi ble her en natt til og nabobåten sa at vi kunne ikke finne på å reise fra denne øya når det skulle være midsommarafton! Hmmm… Vi tenkte jo å få med oss ett par steder til på veien, men vi trives her og hva gjør vel det om det blir litt lengre etapper, og færre steder når vi har det så flott her! Å få med oss en ekte feiring av midsommar som bonus, noe ingen av oss har vært med på før! Fredag, på den store dagen til Sverige, hoppet vi da i finstasen… Eller, Freddy sliter fortsatt litt med forkjølelsen og været var ikke det beste, så Skipperen kledde seg som om han skulle til nordpolen, med lue, fleece og stor jakke. Skipperinnen og Leah tok kjoler på og gledet oss til å se hva disse naboene våre gjør på sin store dag.

På en gress slette litt inn på øya skulle det skje kl 14 fikk vi beskjed om, så sammen med ett par fra Son tuslet vi opp og ja vi var vel de eneste på denne sletta sammen med den spesielle midsommar stången. Men, etter en stund kom folk til, og det var nok bare vi som bomma en time, og plutselig tøt folk ut over alt og det kom et helt tog med syngende og dansende mennesker. Så tok de seg til å danse rundt denne stången, det myldret av mennesker og så sang de sanger som vi forbinder med jul og å gå rundt juletreet. Men, svenskene er kanskje så glad i den tradisjonen at de må gå rundt ett grønt tre/stång både sommer og vinter..? Disse svenskene…. Da Leah var sulten bestemte vi oss for å gå i båten for litt mat, da vi hører noen rope: ” Jannicke, Jannicke!!” Hmmmm… En stund siden jeg har hørt noen rope mitt navn, så jeg snur meg rundt og der kommer jaggu kusina mi løpende nedover fjellet!! Helt tilfeldig på samme lille øy i den svenske skjærgården, møter jeg min kjære kusine. Hadde jeg hatt telefonen på (noe jeg ikke hadde hatt på to dager..) ville jeg sett at hun hadde prøvd å ringe flere ganger og lagt igjen beskjed på svareren at de skulle feire midsommar her og om vi var i nærheten kanskje vi kunne møtes. Men, skjebnen ville allikevel at vi skulle møtes så det ble en utrolig hyggelig feiring med Cile og hennes Stefan, samt deres vennepar Janne og Mona. Svenskene har sildebord på en dag som denne, så de tok all deres mat med om bord i Leahnis, så vi fikk en skikkelig svensk midsommars feiring med dans rundt stången, sildebord og sene nattetimer… Ja, skipperinnen var faktisk ølittegranne ør da hun våknet i dag og vi kommer oss ikke fra denne øya i dag heller. Men, i morgen må vi nordover og vi nyter nå solen og min herlige kusine med mann og venner. Utrolig hyggelig! Nå er det få dager igjen av reisa vår og vi gleder oss veldig til å se dere alle igjen der hjemme! Tirsdag kl 17 tipper jeg at vi i hvertfall får sett våre kjære foreldre igjen, blir godt og knusekose dere alle sammen!

Tirsdag morgen satte vi ut fra Årøsund og 9 timer senere klappet vi til kai ved Marselisborg Marina i Århus. Deilig! Hadde en deilig seilas oppover, hadde flere timer med god fart og god vind. Leah og moderen bakte deilige kanelsnurrer og perlet, dagen gikk så fort! Etter knapt en time i havn kom en fremmed dame over bryggene på jakt etter Leahnis… Ja, hun så nå hvertfall fremmed ut! Det viste seg at det var trener Ann, som også besøkte oss i Karibien, men hun var ikke til å kjenne igjen!! Vi hadde jo en avtale, som jeg også skrev om på bloggen, at hun skulle ned 20 kg for å få komme på besøk (ja, jeg er ikke så slem, men hun trengte en motivasjonsfaktor..) og det klarte hun og vi skålte i champagne i Karibien, men nå?? Hun har jaggu tatt av 20 til og ligner ikke seg selv over hodet!! Flott var hun og dessverre var jeg så forvirret over gjensynet at jeg glemte å få ett bilde av henne! Stor kos å se henne igjen! Onsdag leide vi bil for to dager, første mål var å få besøkt skipperinnens nyervervede hest hos Marianne. Han var blitt så flott og fin, og Leah sier at hun elsker han og gleder seg sånn til han kommer med oss hjem. Vi henter han nok med hjem i oktober. Marianne disket opp med herlig danske lunsj, og det er dejlig at være norsk i Danmark igjen! Etter besøket hos hesten ble det en kort tur til huset til Ann som er pusset opp før vi reiste til Bilka og stor handlet!! Ja, bilen var proppet med godsaker! Nam Nam! Torsdag morgen var Billund dagens mål, med Legoland. Dette skulle være en premie for hele turen til Leah, det har vært Lego som har vært hennes favoritt leketøy og det hun har drevet med på nesten samtlige seilaser, dette måtte hun få! Men, Leah sto opp med litt feil bein (som jeg tror bare 3-åringer kan…) og når trusselen var at det ikke ble Legoland så var ikke den så stor. Legoland?? Hun vet jo ikke hva Legoland er… Så når vi fant frem til det på nettet og viste henne parken, var tonen en helt annen! Snakk om grei unge! Så etter litt frem og tilbake så ble det altså Legoland med prinsessa og gjett om det var stas?? Vi så hele verden i Lego, akvarium med lego og mange berg og dalbaner. Så var det en, Dragen, denne sto det at den var for barn over 1 meter. Så denne måtte vi prøve, gjennom slottet bar det med flotte legoutstillinger osv. Men, så bar det ut i full berg og dalbane i full fart og opp og ned og mor skrekkslagen (elsker det selv, men prinsessa var jo med..) Hvem satt med armene i været og hylte av fryd??? Leah på 3 år! Så det ble dragen noen ganger og noen andre tilsvarende, før vi kjørte til Silkeborg hvor vi spiste middag hos Rikke, Philip og Axel og Oscar. Hyggelig å se dem igjen og ikke minst deres nye hus som de flyttet inn i når vi var i Danmark sist sommer. Så ungene hygget seg og ble kjempe gode venner. Fredag gjorde vi ingenting, vi fikk vasket tøy og litt båt. Så kom Rikke med Axel og Oscar på besøk, kjempe kos å få en dag til med dem! Så Leahnis ble igjen gjort om til lekestue og Leah hadde det stor stas med to gutter på besøk! Lørdag ble innedag, det regnet i bøtter og spann! Vi fikk først værvindu på søndag, så da satte vi kursen mot Grenå. Fikk en fantastisk seilas på slør, sol og ingen bølger! Herlig! Da vi deverre ikke fikk mulighet til å se våre venner Dan og Anja i løpet av dagene i Århus, da de hadde planer for hele helgen, kom de jaggu kjørende til Grenå og møtte oss der! Utrolig hyggelig også å fått sett dem før vi reiser hjem, så spiste middag sammen om bord og igjen hadde Leah huset fult av besøk med Noah og Naja. Vi kommer oss ikke videre herfra før i morgen vil jeg tro. Men, det er deilig å være i Danmark og nå gleder vi oss veldig til å komme hjem også! Merkelig, kun en drøy uke igjen av eventyret vårt…

Ja, her går det unna! Vi satte ut fra Dover kl 05:30 fredag morgen med Cuxhaven som mål. Første døgnet var regntungt og grått, og med 8 knop på platt lens tøffet for motor over kanalen. Da skipperinnen startet kveldsvakten kl 20:00 åpnet himmelen seg og det klarnet opp og det glittret i lys fra skip og plattformer. Ja, det er rene motorveien der ute og sovevakter er ingen mulighet, full skjerping! Så midt ute i natten der så ble mor litt stressa da det ble kalt opp over VHFen, ”Sailig Yacht Sailing Yacht with aprox positions bla bla bla…” Hm… Kan ikke være meg..? En liten kikk ut, ser jo jaggu ikke noen andre seilbåter her… ”May the skipper on sailing yacht bla bla bla return on channel one six!” Skipperen?? Nei han sover… Hm… Hvem kalte?? Hvem skal jeg kalle opp?? Pinlig å innrømme dette, men måtte da ta et lite ord med han stakkars skipperen og fikk litt hjelp, og etter alt styret og stresset, det var ikke meg som var forvillet innimellom to plattformer… Puhe, godt var det! Så fikk skipperen ro igjen, og frua satt enda mer skjerpet. Lørdagen startet faktisk med sol og stille, så mor fikk bikinien på igjen, og det er jaggu lenge siden! (for oss hvertfall.. he he) Så kom stormvarselet over VHFen, dog veldig lokalt, og vi hadde sett på meldingene at et lite lavtrykk skulle over området, men storm var vi ikke klar over.. Ja, ja det var bare å stroppe fast det som var og reve. Så kom vinden, fort og voldsomt, fra 8 til 30 knop og mye kast og greier. Men, det var veldig udramatisk, havet var jo flatt. Jeg sto nede og lagde middag, Freddy ropte ned: Nå er stormen her! Jeg: Ok, si ifra om du trenger hjelp! Freddy 10 min senere: Nå er stormen over og toppvinden var på 54 knop!!! What?? Hørte det ulte litt i masta, men så gæli var det da ikke. Men, vi har nå vært ute i 54 knop vind!! At det var ett kast og villskapen varte i 15 minutter er bare detaljer.. Etter en stund kom torden og lyn også, og man føler seg litt liten på havet med torden og lyn rundt seg, men det gikk også veldig bra! Fikk en deilig solnedgang og litt roligere natt i form av skipstrafikk og vindstille, og søndag morgen var vi i Elben og satte kursen mot Kieler Kanalen og når vi var så godt i gang, raste vi hele kanalen før vi la oss i Kiel. Der tok vi en velfortjent middag ute på samme restaurant som vi for 11 måneder feiret at langturen var startet, nå feiret vi vel gjennomført etappe og tilbakelagt 370 nm på 60 timer!! Hyggelig kveld i Kiel, og sov godt ut i dag. Planen var å roe ned litt og seile videre i morgen, men med kanon vind, skyfri himmel, varmt og hjemlengsel var fristelsen for stor og vi satte igjen seil mot Danmark! Så nå er vi her i Årøsund, vårt andre hjemland og kan ikke si annet enn at det kjennes deilig! Hatt en herlig tur i dag, med til tider litt lite vind, men fått masse sol og kos! I morgen er Århus målet og vi har nok hatt siste nattseilas på denne turen. Nå roer vi ned og målet er å klappe til kai i Drøbak den 28 juni kl 17:00, på dagen 12 måneder etter eventyret startet. Vi har nå ordnet plass på Husvikholmen så plass nr 284 står nå og venter på oss! Kunne tenkes det sto noen der for å ta imot tampene også… Hvem vet??

Dagene i Plymouth ble brukt til vask av tøy, sove ut for gutta som har seilt langt og Leah syns at bommen trengte en omgang med kluten før vi søndag kveld kl 17:30 kastet loss med kursen nordover mot Dover. Vi hadde lite vind gjennom natten så det gikk stille og rolig for seg. Mandag på dagen hadde vi fin seilvind og med strømmen i kanalen hadde vi til tider mellom 10-11 knop. Ja, da går det unna! Men, så kommer motstrømmen og vi lå på +/ – 5 knop. Kvelden stilnet det hele av, så de siste timene gjennom natt til tirsdag fikk jerngenoaen igjen brukt litt diesel. Vi ankom Dover kl 05:30 tirsdag morgen og vi hadde da lagt litt over 230 nm bak oss. Skipperinnen og lillemor pådro seg forkjølelse etter tre netter på hotell i Spouthampton med air cond, så med Anders om bord ble skipperinnen fritatt for nattevakter. Nice! Tror dog Anders var glad for å bli fritatt på kjøkkentjenesten, og kunne få maten servert. Når vi våknet i Dover, så vi igjen rett inn i en murvegg.. Ja, nå er det på`n igjen med tidevann og tabeller, og store forskjeller. Så etter hvert som timene gikk så vi mer og mer av hva som var rundt oss. Dover er en liten koselig by, med ett middelalderslott liggende på de hvite klippene over byen. Så tirsdag ble en heller slapp dag om bord, en del film, tegning og maling. Anders er utrolig god med Leah, han sitter og tegner, klipper hunder og leker med henne lenge. Ja, det er skikkelig god gutt å ha om bord. Men, alt tar en slutt og Anders skal videre. Onsdag morgen tok vi farvel med Anders, som skulle fly til familien i Sverige for å feire broderens bursdag. Trist å ta farvel, og han har gjort en UTMERKET jobb om bord!! Og vi gleder oss til å se han igjen. Leah gråt og gråt, så det ble litt trøsting på henne. Men, å friste med ekte slottsbesøk fikk avskjeden litt på avstand. Vel, vi kledde på oss. Skipperen har nå også sår hals og rennende nese, så med ull, skjerf og gode jakker skulle vi av sted. Men, prøv å få med en prinsesse på snart 4 år til ett slott uten prinsesse kjole…? No way! Så av med alt igjen og på med strømpebukser, undertrøye og finkjole over. Ikke mest praktisk, men er tross alt en prinsesse! Så vi satte kursen mot Dover Castle. Ett slott som faktisk har sin historie helt tilbake til 200 år e.kr. Men, selve great Castle ble bygget ca mellom 1180-1185 under Henry ll. Under området rundt slottet ligger ett nettverk av underjordiske tunneler som var bygget under 2.verdenskrig. Vi var på guidet tu til det underjordiske sykehuset, en utrolig spennende opplevelse og mye historie som ble frisket opp. Etterpå var det slottet som sto for tur, og det var innredet som de tror det så ut på 1200-tallet, med staselig utsmykning. Og gjett hvem som var i paradis? Ja, det var spennende å gå rundt, alt fra kjøkken til bad, ballsaler og sovesaler. Templer og mye annet, gjorde det hele til en stor opplevelse. Det blåste kaldt i går, og vi kunne se at sjøen sto hvit ute på havet, så det er ikke så fristende å reise videre før det har roet seg. Så det var en sliten forkjøla gjeng som kom tilbake til båten og det ble tidlig kveld, med klinex, nesespray og halstabletter på alle tre. Dagen i dag har derfor vært om bord i båten, vi har fingermalt, sovet, sett på film. Skipperinnen var ute og kjøpte brød, da fant hun klassikeren Annie fra hun selv var liten, denne måtte vi bare ha! Så her blir det inne kos til vær og formen er bedre. Så tenker vi masse på lille Mats som ble 4 år i går og bestemor for fyller år i dag og vi ikke får fatt i på telefonen, gratulerer med dagen og skulle ønske vi kunne feiret sammen med dere. Har nå også laget en ny side på bloggen, hvor vi har prøvd å ramse opp det vi kommer på av nyttige tips å gi videre til andre langturseilere. Mye er basert på spørsmål vi har fått på mail etc, men send oss gjerne spørsmål om det er andre ting noen lurer på , så fyller vi inn etter beste evne.